onsdag 20. november 2013
Litt om Aboriginerne
Aboriginerne er et urfolk som innvandret til Australia og
mange av de øyene som ligger i Oseania. Den
dag i dag er det regnet at det finnes over 520 000 aboriginere, fordelt
over hele Australia, som tilsier omkring 2,6 % av Australias befolkning. Aboriginerne kom trolig til Australia fra Sørøst- Asia for omkring 40 000 – 60 000 år siden, som gjør dem til en av verdens eldste urbefolkninger. Det
vanligste språket hos aboriginerne er engelsk og aboriginerne er gjerne
tospråkelige, men det finnes fortsatt noen som kun snakker det opprinnelige
språket. Ordet "aborigin" betyr "innfødt" eller "urfolk", som betyr de første som bosetter seg
på et stykke land. Aboriginerne
tror på noe som kalles for "Drømmetid". Denne troen består av verden før
mennesket ble skapt og var naturlig. «Drømming» er noe som skjer i forbindelse
med "Drømmetid" og når en aboriginer blir født så far han eller hun sitt egen "totem" som er et skåret trestykke.
tirsdag 19. november 2013
Religiøs, etnisk og kulturell variasjon
Her i verden er alle forskjellige. Forskjelligheter finner man uavhengig av hvem man sammenligner. Sammenligner man to nordmenn, to svensker eller til og med to tvillinger vil man finne forskjeller. Disse forskjellene mellom menneskene skaffer oss muligheter, men også utfordringer.
Hadde verden vært et bedre sted dersom alle hadde tilhørt samme religion? Kanskje ville dette ha vært et skritt nærmere verdensfred. Hvem vet?
Kulturelle forskjeller
Kulturelle forskjeller slik som hvordan man feirer bursdager, hvordan man oppfører seg, hvordan man hilser på hverandre og hvilken mat som er vanlig å spise, er slike forskjeller som lett kan skape forvirring. For eksempel hvis man drar på ferie til Italia vil man legge merke til de mange kulturelle forskjellene. Et vanlig eksempel er at italienerne er mye mer sosiale. Hvis man går gjennom et lite nabolag, vil man kunne se beboerne sitte sammen utenfor husene sine og prate med hverandre. Hvis noen italienere seg på en buss, vil de som regel sette seg sammen med noen, uavhengig om de er fremmed eller ikke, og prate med den personen.Religiøse variasjoner
Religiøse variasjoner er et eksempel på hva som kan være en faktor som bidrar til at det blir krig. For eksempel så har det vært mange kriger mellom jødene og muslimene om Jerusalem. Det er fortsatt uenigheter den dag i dag, fordi mange av religionenes hellige steder ligger på nesten samme plass. Det er ganske vanskelig å si hvem som har rett. Hvordan man skal gå kledd og kvinnenes rolle i samfunnet kan være andre religiøse forskjeller. I enkelte religioner er kvinnene verdt mindre enn mennene, noe som strider imor menneskerettighetene og likestilling. Går det greit at kvinnene skal bli pakket inn i et stort svart laken, Burka?Hadde verden vært et bedre sted dersom alle hadde tilhørt samme religion? Kanskje ville dette ha vært et skritt nærmere verdensfred. Hvem vet?
Etnisk variasjon
Etnisk variasjon slik som hudfarge er en grunn til at rasismen og diskrimineringen som har vært, fortsatt eksisterer i dagens samfunn. Dette skrev jeg om i forrige blogginnlegg, så hvis du vil vite mer om det er det bare å bla lengre ned på siden ;)Typisk norsk
Det de fleste folk svarer hvis de blir spurt om hva som er typisk norsk, er at vi spiser fisk, kjøttkaker og brunost, går på ski i fjellet og går i bunad. Her i Norge har vi en veldig sterk nasjonalfølelse og er veldig stolte av vår minste prestasjon. Under sin nyttårstale i 1992, sa Gro Harlem Brundtland: Det er typisk norsk å være god. Hva mente hun med dette mon tro? Mest sannsynlig så har det noe å gjøre med vår sterke nasjonalfølelse, våre gode økonomiske forutsetninger og det at vi er veldig opptatt av å være selvstendige. Likestillingen i Norge setter vi veldig høyt og gjør at menn og kvinner i dag er mye mer like hverandre nå, enn det noen gang har vært tidligere.tirsdag 5. november 2013
Rasisme, Fordommer & Diskriminering
Rasisme er et av de største utfordringene i vårt flerkulturelle samfunn. Det som ligger i begrepet rasisme, er omstridt. Ifølge FN's konvensjon om avskaffelse av rasediskriminering, handler rasisme om at mennesker mister rettigheter eller muligheter på grunn av deres hudfarge eller sin nasjonale eller etniske opprinnelse.
Rasisme kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter. Fra "uskyldige" kommentarer på netter, til vold og drap. Grunner til rasisme kan være forestillinger om at det finnes ulike menneskeraser med ulik kvalitet og verdi, men idag handler rasisme som oftest om generalisering knytter til religion eller andre kulturelle trekk.
Å generalisere betyr at du legger til grunn at noe som gjelder for en eller flere personer som tilhører en bestemt gruppe, også gjelder for alle andre som tilhører den samme gruppa. Ikke alle generaliseringer er feil. Man kan for eksempel si at somaliere har mørk hudfarge, selv om vi ikke har møtt alle somalierne i hele verden, men generaliseringen vil likevel gjelde for de fleste fra Somalia. Ofte gjør vi generaliseringer uten å ha noe kunnskapsmessig grunnlag for dem. Slike generaliseringer blir kalt for fordommer. En muslim som selv er for full likestilling, kan for eksempel bli angrepet for å stå for kvinneundertrykking fordi noen har fordommer om at alle muslimer mener at likestilling strider mot Islam. Tilsvarende kan en jøde som kanskje selv er kritisk til Israel's politikk, bli anklaget for å støtte angrep på palestinerne fordi noen har fordommer om at alle jøder støtter det Israel gjør.
Rasistiske generaliseringer trenger ikke nødvendigvis å være basert på fordommer. En arbeidsgiver som får mange jobbsøknader fra kvalifiserte søkere, kan tenke at det er viktig å snakke godt norsk i jobben. Han kan videre tenke at søkeren trolig har innvandrerbakgrunn og kanskje ikke snakker så godt norsk. Han kan godt være klar over at søkeren like gjerne kan være oppvokst i Norge og som snakker helt flytende norsk. Men i en travel hverdag er det greit og unngå for mange intervjuer, og siden det er litt usikkert med språket til søkeren, kaller arbeidsgiveren heller inn en norsk søker.
Arbeidsgiveren tenker ikke nødvendigvis rasistisk i dette tilfellet, men virkningen er at den utenlandske søkeren ikke får den samme muligheten som den norske bare fordi han har et utenlandsk navn. Det er i strid med "loven om forbud og diskriminering på grunn av etnisitet, religion m.v:" som ble vedtatt av Stortinget i 2005. Slik diskriminering i arbeidslivet kan være en del av forklaringen på at arbeidsledigheten er mye høyere blant mennesker med innvandrerbakgrunn enn blant de etniske norske.
Rasisme er et av de største utfordringene i vårt flerkulturelle samfunn. Det som ligger i begrepet rasisme, er omstridt. Ifølge FN's konvensjon om avskaffelse av rasediskriminering, handler rasisme om at mennesker mister rettigheter eller muligheter på grunn av deres hudfarge eller sin nasjonale eller etniske opprinnelse.
Rasisme kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter. Fra "uskyldige" kommentarer på netter, til vold og drap. Grunner til rasisme kan være forestillinger om at det finnes ulike menneskeraser med ulik kvalitet og verdi, men idag handler rasisme som oftest om generalisering knytter til religion eller andre kulturelle trekk.
Å generalisere betyr at du legger til grunn at noe som gjelder for en eller flere personer som tilhører en bestemt gruppe, også gjelder for alle andre som tilhører den samme gruppa. Ikke alle generaliseringer er feil. Man kan for eksempel si at somaliere har mørk hudfarge, selv om vi ikke har møtt alle somalierne i hele verden, men generaliseringen vil likevel gjelde for de fleste fra Somalia. Ofte gjør vi generaliseringer uten å ha noe kunnskapsmessig grunnlag for dem. Slike generaliseringer blir kalt for fordommer. En muslim som selv er for full likestilling, kan for eksempel bli angrepet for å stå for kvinneundertrykking fordi noen har fordommer om at alle muslimer mener at likestilling strider mot Islam. Tilsvarende kan en jøde som kanskje selv er kritisk til Israel's politikk, bli anklaget for å støtte angrep på palestinerne fordi noen har fordommer om at alle jøder støtter det Israel gjør.
Rasistiske generaliseringer trenger ikke nødvendigvis å være basert på fordommer. En arbeidsgiver som får mange jobbsøknader fra kvalifiserte søkere, kan tenke at det er viktig å snakke godt norsk i jobben. Han kan videre tenke at søkeren trolig har innvandrerbakgrunn og kanskje ikke snakker så godt norsk. Han kan godt være klar over at søkeren like gjerne kan være oppvokst i Norge og som snakker helt flytende norsk. Men i en travel hverdag er det greit og unngå for mange intervjuer, og siden det er litt usikkert med språket til søkeren, kaller arbeidsgiveren heller inn en norsk søker.
Arbeidsgiveren tenker ikke nødvendigvis rasistisk i dette tilfellet, men virkningen er at den utenlandske søkeren ikke får den samme muligheten som den norske bare fordi han har et utenlandsk navn. Det er i strid med "loven om forbud og diskriminering på grunn av etnisitet, religion m.v:" som ble vedtatt av Stortinget i 2005. Slik diskriminering i arbeidslivet kan være en del av forklaringen på at arbeidsledigheten er mye høyere blant mennesker med innvandrerbakgrunn enn blant de etniske norske.
Abonner på:
Innlegg (Atom)