Rasisme, Fordommer & Diskriminering

Rasisme er et av de største utfordringene i vårt flerkulturelle samfunn. Det som ligger i begrepet rasisme, er omstridt. Ifølge FN's konvensjon om avskaffelse av rasediskriminering, handler rasisme om at mennesker mister rettigheter eller muligheter på grunn av deres hudfarge eller sin nasjonale eller etniske opprinnelse.

Rasisme kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter. Fra "uskyldige" kommentarer på netter, til vold og drap. Grunner til rasisme kan være forestillinger om at det finnes ulike menneskeraser med ulik kvalitet og verdi, men idag handler rasisme som oftest om generalisering knytter til religion eller andre kulturelle trekk.

Å generalisere betyr at du legger til grunn at noe som gjelder for en eller flere personer som tilhører en bestemt gruppe, også gjelder for alle andre som tilhører den samme gruppa. Ikke alle generaliseringer er feil. Man kan for eksempel si at somaliere har mørk hudfarge, selv om vi ikke har møtt alle somalierne i hele verden, men generaliseringen vil likevel gjelde for de fleste fra Somalia. Ofte gjør vi generaliseringer uten å ha noe kunnskapsmessig grunnlag for dem. Slike generaliseringer blir kalt for fordommer. En muslim som selv er for full likestilling, kan for eksempel bli angrepet for å stå for kvinneundertrykking fordi noen har fordommer om at alle muslimer mener at likestilling strider mot Islam. Tilsvarende kan en jøde som kanskje selv er kritisk til Israel's politikk, bli anklaget for å støtte angrep på palestinerne fordi noen har fordommer om at alle jøder støtter det Israel gjør.

Rasistiske generaliseringer trenger ikke nødvendigvis å være basert på fordommer. En arbeidsgiver som får mange jobbsøknader fra kvalifiserte søkere, kan tenke at det er viktig å snakke godt norsk i jobben. Han kan videre tenke at søkeren trolig har innvandrerbakgrunn og kanskje ikke snakker så godt norsk. Han kan godt være klar over at søkeren like gjerne kan være oppvokst i Norge og som snakker helt flytende norsk. Men i en travel hverdag er det greit og unngå for mange intervjuer, og siden det er litt usikkert med språket til søkeren, kaller arbeidsgiveren heller inn en norsk søker.

Arbeidsgiveren tenker ikke nødvendigvis rasistisk i dette tilfellet, men virkningen er at den utenlandske søkeren ikke får den samme muligheten som den norske bare fordi han har et utenlandsk navn. Det er i strid med "loven om forbud og diskriminering på grunn av etnisitet, religion m.v:" som ble vedtatt av Stortinget i 2005. Slik diskriminering i arbeidslivet kan være en del av forklaringen på at arbeidsledigheten er mye høyere blant mennesker med innvandrerbakgrunn enn blant de etniske norske.