Litt om Aboriginerne

Aboriginerne er et urfolk som innvandret til Australia og mange av de øyene som ligger i Oseania. Den dag i dag er det regnet at det finnes over 520 000 aboriginere, fordelt over hele Australia, som tilsier omkring 2,6 % av Australias befolkning. Aboriginerne kom trolig til Australia fra Sørøst- Asia for omkring 40 000 – 60 000 år siden, som gjør dem til en av verdens eldste urbefolkninger. Det vanligste språket hos aboriginerne er engelsk og aboriginerne er gjerne tospråkelige, men det finnes fortsatt noen som kun snakker det opprinnelige språket. Ordet "aborigin" betyr "innfødt" eller "urfolk", som betyr de første som bosetter seg på et stykke land.  Aboriginerne tror på noe som kalles for "Drømmetid". Denne troen består av verden før mennesket ble skapt og var naturlig. «Drømming» er noe som skjer i forbindelse med "Drømmetid" og når en aboriginer blir født så far han eller hun sitt egen "totem" som er et skåret trestykke. 

Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

Her i verden er alle forskjellige. Forskjelligheter finner man uavhengig av hvem man sammenligner. Sammenligner man to nordmenn, to svensker eller til og med to tvillinger vil man finne forskjeller. Disse forskjellene mellom menneskene skaffer oss muligheter, men også utfordringer.

Kulturelle forskjeller

Kulturelle forskjeller slik som hvordan man feirer bursdager, hvordan man oppfører seg, hvordan man hilser på hverandre og hvilken mat som er vanlig å spise, er slike forskjeller som lett kan skape forvirring. For eksempel hvis man drar på ferie til Italia vil man legge merke til de mange kulturelle forskjellene. Et vanlig eksempel er at italienerne er mye mer sosiale. Hvis man går gjennom et lite nabolag, vil man kunne se beboerne sitte sammen utenfor husene sine og prate med hverandre. Hvis noen italienere seg på en buss, vil de som regel sette seg sammen med noen, uavhengig om de er fremmed eller ikke, og prate med den personen.

Religiøse variasjoner

Religiøse variasjoner er et eksempel på hva som kan være en faktor som bidrar til at det blir krig. For eksempel så har det vært mange kriger mellom jødene og muslimene om Jerusalem. Det er fortsatt uenigheter den dag i dag, fordi mange av religionenes hellige steder ligger på nesten samme plass. Det er ganske vanskelig å si hvem som har rett. Hvordan man skal gå kledd og kvinnenes rolle i samfunnet kan være andre religiøse forskjeller. I enkelte religioner er kvinnene verdt mindre enn mennene, noe som strider imor menneskerettighetene og likestilling. Går det greit at kvinnene skal bli pakket inn i et stort svart laken, Burka?
Hadde verden vært et bedre sted dersom alle hadde tilhørt samme religion? Kanskje ville dette ha vært et skritt nærmere verdensfred. Hvem vet?

Etnisk variasjon 

Etnisk variasjon slik som hudfarge er en grunn til at rasismen og diskrimineringen som har vært, fortsatt eksisterer i dagens samfunn. Dette skrev jeg om i forrige blogginnlegg, så hvis du vil vite mer om det er det bare å bla lengre ned på siden ;)

Typisk norsk

Det de fleste folk svarer hvis de blir spurt om hva som er typisk norsk, er at vi spiser fisk, kjøttkaker og brunost, går på ski i fjellet og går i bunad. Her i Norge har vi en veldig sterk nasjonalfølelse og er veldig stolte av vår minste prestasjon. Under sin nyttårstale i 1992, sa Gro Harlem Brundtland: Det er typisk norsk å være god. Hva mente hun med dette mon tro? Mest sannsynlig så har det noe å gjøre med vår sterke nasjonalfølelse, våre gode økonomiske forutsetninger og det at vi er veldig opptatt av å være selvstendige. Likestillingen i Norge setter vi veldig høyt og gjør at menn og kvinner i dag er mye mer like hverandre nå, enn det noen gang har vært tidligere.

Rasisme, Fordommer & Diskriminering

Rasisme er et av de største utfordringene i vårt flerkulturelle samfunn. Det som ligger i begrepet rasisme, er omstridt. Ifølge FN's konvensjon om avskaffelse av rasediskriminering, handler rasisme om at mennesker mister rettigheter eller muligheter på grunn av deres hudfarge eller sin nasjonale eller etniske opprinnelse.

Rasisme kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter. Fra "uskyldige" kommentarer på netter, til vold og drap. Grunner til rasisme kan være forestillinger om at det finnes ulike menneskeraser med ulik kvalitet og verdi, men idag handler rasisme som oftest om generalisering knytter til religion eller andre kulturelle trekk.

Å generalisere betyr at du legger til grunn at noe som gjelder for en eller flere personer som tilhører en bestemt gruppe, også gjelder for alle andre som tilhører den samme gruppa. Ikke alle generaliseringer er feil. Man kan for eksempel si at somaliere har mørk hudfarge, selv om vi ikke har møtt alle somalierne i hele verden, men generaliseringen vil likevel gjelde for de fleste fra Somalia. Ofte gjør vi generaliseringer uten å ha noe kunnskapsmessig grunnlag for dem. Slike generaliseringer blir kalt for fordommer. En muslim som selv er for full likestilling, kan for eksempel bli angrepet for å stå for kvinneundertrykking fordi noen har fordommer om at alle muslimer mener at likestilling strider mot Islam. Tilsvarende kan en jøde som kanskje selv er kritisk til Israel's politikk, bli anklaget for å støtte angrep på palestinerne fordi noen har fordommer om at alle jøder støtter det Israel gjør.

Rasistiske generaliseringer trenger ikke nødvendigvis å være basert på fordommer. En arbeidsgiver som får mange jobbsøknader fra kvalifiserte søkere, kan tenke at det er viktig å snakke godt norsk i jobben. Han kan videre tenke at søkeren trolig har innvandrerbakgrunn og kanskje ikke snakker så godt norsk. Han kan godt være klar over at søkeren like gjerne kan være oppvokst i Norge og som snakker helt flytende norsk. Men i en travel hverdag er det greit og unngå for mange intervjuer, og siden det er litt usikkert med språket til søkeren, kaller arbeidsgiveren heller inn en norsk søker.

Arbeidsgiveren tenker ikke nødvendigvis rasistisk i dette tilfellet, men virkningen er at den utenlandske søkeren ikke får den samme muligheten som den norske bare fordi han har et utenlandsk navn. Det er i strid med "loven om forbud og diskriminering på grunn av etnisitet, religion m.v:" som ble vedtatt av Stortinget i 2005. Slik diskriminering i arbeidslivet kan være en del av forklaringen på at arbeidsledigheten er mye høyere blant mennesker med innvandrerbakgrunn enn blant de etniske norske.

Samisk Kultur

Samene bor i fire land, Norge, Sverige, Finland og Russland. Man regner med at det bor mellom 50 000 og 80 000 samer i de fire landene, hvor omtrent halvparten lever i Norge. Under halvparten av disse samene igjen snakker samisk.

Språket

Samene snakker et språk som inngår i den uralske språkgruppa, sammen med språk som finsk, estisk og ungarsk. Norsk og øvrige indoeuropeiske språk er derimot ikke beslektet med samisk.

Språkene

Det snakkes 9 ulike men nærbeslektede samiske språk i det samiske området. I dag er tre av disse levende i Nord- Norge. Samer fra lengst sør i Nord- Norge kan snakke med sine nærmeste samiske naboer i Sverige, men kan ikke kommunisere med samene lengst nord i Nord- Norge. Dialektgrensene følger ikke språkgrensene, de fleste dialektene snakkes i flere land. Samisk språk er i dag majoritetsspråket i indre deler av Finnmark, og brukes også i mindre samfunn over det meste av Nord- Norge, samt i noen av miljøene i de nordligste byene i Norge.

Kart over de ulike språkene

Joik

Den samiske kulturen har mange enestående uttrykk. Joiken er en av de eldste sangtradisjonene i Europa. En joik tilegnes en person, et dyr eller et sted, og harmoniene gjengir egenskapene til det man synger om.

                                            3 samer utfører en Joik under en festival

Reindriftssamer, sjøsamer, elvesamer

Rundt 2600 samer i Norge lever av drift av rein, og størstedelen av Nord- Norges areaø brukes faktisk til reindrift. Tradisjonelt har de fleste samene levd av fiske, fedrift og jakt, langs kysten, i fjordene og langs de store elvene i innlandet. I dag bor en stor del av samene utenfor de tradisjonelle samiske områdene, og har flyttet til byene i Nord-Norge eller til Oslo-området. Enda flere bor ennå i de tradisjonelle samiske bosettingsområdene, men livnærer seg innen moderne service, industri, reiseliv 

Duodji

Koftene, samedraktene, er en annen ubrutt, levende tradisjon. I motsetning til hos bunadpolitiet går det fint an å lage sin egen vri, og koftene endrer seg med moteretningene. Duodji er det samiske ordet for håndverk, og mange håndverkstradisjoner som tinnbroderi, perlebroderi, veving av skobånd, koftesøm, treskjæring og knivsmiing holdes i hevd. Skaller fylt med sennegress holder deg varmere på beina enn siste skrik i overlevelsesutstyr, og er flittig i bruk når temperaturen faller under 40 minusgrader.

                                   Duodji. Et par votter, to hatter, en ryggsekk, kniv og slire

Politisk status

Sametinget er samenes folkevalgte organ i Norge, og har stor autoritet i spørsmål om kultur, kulturarv, reindrift og undervisning, og øker sin innflytelse innen økonomi og næringspolitikk. Samisk språk brukes av 9 kommuner, 2 fylker og en rekke statlige organer. Språket er offisielt i Norge, men ikke likestilt med norsk. Tidligere eide samene land og vann i fellesskap, og det kom staten Norge til å anse som statlig grunn. I dag anser imidlertid Norge land og vann i Finnmark som tilhørende befolkningen i Finnmark. Liknende overføringer er foreslått for store områder i resten av Nord-Norge.

Same i det 21. århundre

I det 21. århundret møter samisk kultur den moderne verden på en ny måte. Ingen samer lever i dag et fullt ut tradisjonelt liv, og mange samers hverdag fremstår som svært moderne. Samtidig er interessen for joik, duoddji og for selve språket sterkt økende. Tradisjonell joik blander seg med moderne rytmer. Det samiske nasjonalteatret Beaivas, en rik produksjon av litteratur, samisk presse og kringkasting tar alle i bruk samisk språk i nye fora.

Samer

Litt om samer:

Samene er et urfolk som har bosatt seg i områder i Norge, Sverige, Finland og Russland

I Norge bor det samer over hele verden, men de mest samiske bebodde områdene finnes nord for Saltfjellet. Samene i Norge snakker tre forskjellige varianter av det samiske språket. Disse variantene er nordsamisk, julesamisk og sørsamisk.

                                                         

 Her ligger Saltfjellet

Det blir ikke gjort noen offisiell registrering av hvem som har samisk bakgrunn eller identitet. Dette gjør det vanskeligere for å finne ut nøyaktig hvor mange samer det finnes. Det er vanlig å si at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer totalt.

- Norge er det landet som har den største samiske befolkningen, anslagsvis rundt 40 000 samer.

- I Sverige bor det cirka 17 000 samer.

- I Finland bor det cirka 7 500 samer.

- I Russland bor det cirka 2 000 samer.

             Det samiske flagget. Ringen symboliserer sola (rød) og månen (blå)

Sápmi er det nordsamiske språkets navn på samenes historiske bosetningsområde. På søsamisk kalles det Saepmie og på lulesamisk Sábme. Området har også historisk blitt kalt for Lappland. Dette området har ingen formelle grenser, men det er vanlig å ta med Nord-Norge, Trøndelagsfylkene og noen områder direkte sør for Trøndelag.

Navnet kommer av samenes egen benevnelse på seg selv, sámit eller sápmelaččat. I Norge ble de tidligere kalt "lapper" eller "finner", slik som "lappar" i Sverige og "lappalaiset" i Finland. Nå holder betegnelsen sami også på å innarbeides internasjonalt, f. eks. i toneangivende oppslagsverk og i det verdensomspennende urfolksarbeidet som samene deltar aktivt i.

                                                           Det norske sametinget